auctoritatem habere
كان مزاعمًاkāna muzāʿiman
verb. phrase kwn zʿm – to have leadership (astrol.)-
Alcab. diff. II, li. 205: Et de substantia significat argentum et terre cultum, si habuerit auctoritatem in quarto
Yama.: ومن المال الفضّة والحرث إذا كان مزاعما للرابع
- 1 Alcab.
Cf. auctoritas.